Archive for February, 2011

.

Eg kjenner ei sånn ei kalt Soppen
Ei dame litt sprø oppi toppen
Med hunder i band
og det bandet i hand
så blir ho med på hundegaloppen
.
Den dama er jommen meg snasen
Og lell har ho bein i nasen
med humor og drift
jobber hjernen på skift
Det er rare ting i databasen
.
(Ein kan ikkje være så kresen
i kontinuumshypotesen.
Når ein selv lagar dikt
uten rimord i sikt
kommer rare ting før parantesen!)
.
Men så var det ho dama med dyra!
Før eg sett meg i hengemyra
med mitt billige dikt
(Ja, jeg vet: Døgenikt.)
så skal rimorda komme fra nyra!
.
Og derfor, tilbake til Soppen.
(Evinn’lige masekoppen.)
Ho ville ha dikt
Det-ble-mitt endelikt
og jeg kjenner det tærer på kroppen.
.
Men eg lovte ho skoger og enger
og en jävligt stor andel av penger!
Men når alt kom til alt,
regn-ing-er var betalt,
var det ikk-no i lomm-boka lenger!   D:
.
Så Camilla, du må bare tilgi
om det diktet mitt ikke ga fullverdi.
Det ble litt monotont
og bitt-litt asynkront.
But oh, baby! You know you’re still dear to me!   <3

.

Gratulerer med dagen, Calle!

.

Hele greia skrevet på 30-40 minutter for litt siden.

Ble plutselig en smule inspirert, etter å ha blitt nudged hele dagen.

Notice is due to the fact that I spent most of that time fixing the rythm to perfection.

Advertisements

Read Full Post »

Èn

Tror jommen det er på tide å melde seg inn i et par fotokonkurranser igjen.  Nå er det vel over et år siden sist?  Kan ikke huske å ha brukt WP-bloggen til noe sånt mer enn èn gang, av ymse grunner.  For det første har jeg sluttet å ta bilder med et skikkelig kamera.  Og kompakten min er fremdeles lånt bort.  Faen, jeg tror det er på tide å be om å få den tilbake nå.

Men altså;  fotokonkurranser.  Google, min beste venn, får assistere i letingen.

.

To

Jeg hater hemmeligheter.  Og med det, så inkluderer jeg ting som andre vet som jeg ikke vet.  Spesielt dersom jeg ikke kan/burde spørre om det.  Noen jeg kjenner, dvs temmelig mange jeg kjenner, har sånne hemmeligheter.  Og ettersom vi alle har krav på et privatliv, så skal for faen ikke jeg spørre dem om det.   Men jeg vil så gjerne vite hva det er som virkelig har skjedd!  Hvem er det som forteller sannheten, og hvem vet egentlig hva som virkelig hendte?  Jeg skulle ønske jeg visste, og jeg skulle ønske noen kunne fikset hele greia.  I mellomtiden forblir jeg uvitende slik resten av omverdenen vanligvis er.  Jeg er ikke en av de priveligerte som får se sannheten uten de andre personers personlige innspill.  Men så tror jeg faktisk ikke noen er akkurat det, denne gangen.

.

Read Full Post »

.

Current Soundtrack:

Mandy Moore  – Only Hope   – Cry    – It’s Gonna Be Love   – Merrimack River

Connie Francis  –  Stupid Cupid

Blondie  –  One Way Or Another

Placebo  –  Running Up That Hill

Sparks  –  This Town Ain’t Big Enough For The Both Of Us

David Bowie  –  Heroes/Helden

And this brilliant piece of piano, which I am SO going to learn!

.

The ‘Dying’ Part

I`m nearly freaking out here, I might be dying!  No, I`m not dying.. I feel very much alive.  But still, I am freaking out!  I`ve got blisters on the outside of my left thigh and I have no idea whyyy!  Holy carp, am I sick?  Do I have the Black Death?  Red Death?  Plague?  Argh, I`m running ’round in circles, trying to figure out why the blisters are there.  They make no sense!  (No, it’s not an STD.)  But why the hell are they THERE??   *smashes head on table*

EDIT:   They might actually be signs of a burn.  Wikipedia says it’s possible, and I do sometimes get marks when I overdo the heat of the hottie.  But it doesn’t feel or look like a burn, and it’s in an odd place..

.

The Random Things

* I have a semi-justified mix of  Trypanophobia and Aichmophobia.

* I`ve only been on antibiotics once in my life.  And that was only because I refused to take a blood sample for Borrelia.  (See above.)

* My throat feels like something died and lodged itself there.  Still no idea why.

* I`ve been writing this post for two hours.

* I`m so totally singing in German right now!  <3

Read Full Post »

.

We’re sorry, but gotosleep.com is unavailable at the moment.  Please hold, or contact our management at wherethehelldidthenightgo@nosleep.com.

If you’re still having trouble reaching gotosleep.com, try our most popular site stayupallnight.net instead!”

.

I`m over-tired.

=   Friggin’ genius!

Read Full Post »

No permanent routine!

.

Good morning!

Well, technically, it’s not really morning.   It’s 01.45 PM, and the sun is blazing outside.  I`ve been awake for quite some time (16 hours, more or less), so I have already experienced an early and quite wonderfully beautiful morning. I`ve taken out a little garbage, made breakfast, showered, done some laundry and beds, gone early shopping, had lunch and a billion cups of tea, bought my first movie in… uhm… (actually, I don’t remember having bought a movie by myself ever), and painted my nails for several hours (while watching Whose Line and laughing myself silly).  Among other things.  This is more stuff in a day than I usually do in a week.  It’s amazing what gets done when you have something entirely else looming over your mind, just waiting to get done.

.

Read Full Post »

.

Jeg sliiiiiiiiiiiiiiiter med å gjøre oppgavene jeg skal!  Ikke bare litt, men veldig! Jeg har blitt litt og litt værre for hvert år som går, og dette året er det så ille at jeg ikke engang klarer skikkelige skippertak!  Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, egentlig.  Det pleier ikke være så forbanna vanskelig, bare jeg har en skikkelig deadline å forholde meg til.  Noen timer går, jeg engster meg, så VOSJ har jeg gjort mesteparten av hva jeg skal.

Skippertak.  En nydelig ting, egentlig.  Jeg savner adrenalin-kicket som vanligvis kommer på denne tiden av angsten og sparker meg hardt bak.  Hvor ble det av?  Jeg sitter her helt hjelpesløs, uten mål og mening.  Det pleier å gå av seg selv, nesten uten hjelp fra meg og hjernen min.  Det er ikke hjernetrim eller rocket science, akkurat!  Hvorfor klarer jeg ikke sette igang?  Hvor ble det av konsentrasjonen, jeg har da for pokker ikke ADHD??  Kanskje et snev, men det har de aller fleste.  Jeg har dårlig konsentrasjon innimellom, det vil si at jeg er EKSPERT på å konsentrere meg om det jeg VIL. Lekser, derimot, er ikke akkurat noe jeg vil.  Og man må jo ville noe før man kan gjøre det.  Det er jo sånn alt fungerer, i bunn og grunn.  Det er forresten derfor jeg skriver her nå.  Jeg vil gjøre noe, jeg vil være ferdig med leksene, og jeg må skrive for å bli ferdig.  Men hjernen min vet at noe er galt, så jeg prøver så godt jeg kan å gi utløp for frustrasjonen på en annen måte.  Jeg liker nemlig ikke å skrive, men dersom det er det jeg må, så må jeg.

Dette er egentlig en grei metode for å lette på trykket, og for å varme opp skrivemusklene.  De er litt slække for tiden.  Men nå har jeg skrevet i snart 10 minutter stræit uten pause, og det er jo fremgang.  Hvis jeg nå bare kunne skrevet det jeg skulle!  Argh, hvorfor har vi så mye motforestillinger??

Hmm, på tide å skifte litt spor.

Vi skal skrive om de siste fem ukene på skolen, og den oppgaven vi har drevet med.  En formidlingsoppgave, also known as crap.  Jeg liker ikke oppgaven.  Jeg vet ikke engang om jeg liker faget.  Greit nok at det er gøy å tegne, male og gjøre sånne artige ting.  Men det er ikke skole! Jeg savner undervisning, jeg savner leksjoner og lærere!  Ikke slække timer med tegning og hyggelige folk.  Jeg bytter greit bort en av de hyggeligste klassene jeg noengang har vært i, mot den gamle engelskklassen der de aller fleste var mindre hyggelige mot hverandre enn jeg. Der hadde vi i det minste litt bedre oversikt, struktur og regelverk.  Og undervisning  som passet meg helt perfekt.

Jeg savner det hele.  Les en middels lang engelsk bok, møt opp til fast tid og diskuter boka med resten av klassen, motta undervisning om kultur og historie som kan knyttes til boka og landet den handlet om, skriv en kort rapport om dette, FERDIG.  Gjenta de neste 8 ukene, møt opp til eksamen og skriv/snakk om alle/noen av bøkene og knytt dem til en eksamensoppgaven, FERDIG.  Motta karakter etter hvor godt du fulgte med i klassen (ettersom det er det som burde telle mest på hvordan du tolker en eksamensoppgave, etter min mening), og dra fornøyd hjem.  Gjenta to ganger, inkluder to semester med grammatikk og kjedelig fagtekst, og du er ferdig med det første skoleåret.  Gjenta alt som var GØY fra det første året, uten grammatikk eller alt det kjedelige, og du har fått et fordypningsfag.  Sånn var skolen for meg.

Og jeg digget det.

Som jeg sa til brutters for en stund siden:   Der de fleste tenker at “Neste år blir nok bedre.” så tenker jeg heller “Forrige året var bedre.”

Jeg skulle ønske jeg kunne fortsette sånn.

.

Read Full Post »

.

I`ve been watching gameplay from Amnesia: Dark Descent these past two-three days.  It is the scariest thing I’ve seen since I saw The Descent with a bunch of teenagers one dark Halloween, and I can’t seem to stop!  I don’t watch horror movies, I don’t like horror movies, and I`m rarely actually scared by horror movies.  But this game, this friggin’ Amnesia, scares the crap out’a me!  And I`m not even the one playing it!! I just love watching Tobuscus play, and now it’s Amnesia‘s turn.  It’s one hell of a scary game.

.

Tonight I dreamed about being trapped in snow.  It wasn’t really a nightmare, I never suffocated or anything like that, but it was a little creepy.  I dreamed I was on winter vacation where we used to be, and though I don’t remember what we were doing there most of the dream, I distinctly remember danger coming in the form of a pack of wolves or something like that.  Weird, ’cause I`m not even scared of wolves!  But they were coming, and we needed to hide.  We had no way of getting into the house in time, and my friends just left me there, driving away.  I don’t even know if they were my friends, they were just unidentified people playing roles in my dream.  So they left me there to fend for myself, great friends that they were.  But I had a plan!  I was going to bury myself in the snow (which is fully possible up there) and wait out the attack!  This is why I think the monsters were wolf-like, because I had to go completely under the snow with no openings for smell to escape, and lie completely still so they wouldn’t hear me.  (My dream-logic ignored the part about canines able to smell humans through several meters of snow.)  Lying there for a really long time, I realized that I was actually quite comfortable!  It was really odd, lying completely encased in snow and ice, not too cold or too warm, and being able to breathe.  And that was the dream.  Never mind that the wolfies arrived and kept sniffing around right over my head, grunting to each other like cavemen and trying to find me.  I was buried in ice, only able to see snow and hear the wolfies.  I couldn’t move, smell, talk or get help.

And I was fine.

What would Jung or Freud say?

Read Full Post »