Har flyttet hjem igjen etter et helvetes-år i Oslo, som fikk meg til å innse at jeg aldri kommer til å klare å ta bibliotekar-bachelor så lenge storbyen er eneste alternativ. Derimot er jeg halveis i en Master, hvilket er hva jeg brukte fjoråret på. I år er det bare skriving. Noe jeg enda ikke har begynt med, fordi jeg er en prokrastinerende latsabb som fremdeles ikke liker å skrive. Menmen. Jeg har allerede to Bachelor-fordypninger, så jeg er ikke helt tapt bak en buss; ADD og familieproblemer notwithstanding.
For tiden går dagene med på å våkne sent fordi jeg ikke får sove om natta, og dasse rundt nedi kjellerhybelen før jeg vandrer opp i førsteetasjen og holder pappa med selskap om han jobber hjemmefra (noe han har gjort ekstra mye i det siste because of reasons). Lager mat med far eller søster, tar imot og forer et av tre tantebarn (de to andre er for det meste hos sin far) og hjelper til med lekser, spiller kort, ser bittelitt på nett-TV, og sender barn i seng. Sitter deretter på/med datamaskin, muligens ganske lenge. Så sove. Får jeg ikke sove før syv om morran går jeg ofte opp og hjelper til med å få i barn frokost og deretter sende dem i vei til skolen. Og sånn går no dagan.
Hjem, kjære hjem. <3
One Big Echo~ 