Archive for the ‘Hverdag’ Category

Jeg har ihjel-stekt noen grønnsaker av typen “ymse kål”, kombinert med bittelitt kjøttdeig jeg hadde liggende, chili-powder for days, og brukt denne som basis for tre dagers måltid. Først som pizza-fyll (med masse ost, og tomat- + paprikapure), idag som det samme, men med knekkebrød istedenfor pizzabunn. Tror også jeg lagde litt makaroni igår, og blanda tomat- og paprikasausen med dem. Grønt på toppen. Det så ærlig talt ganske fult ut, men smakte jättegott.

img_5031

Read Full Post »

2017 skal jeg prøve å gjøre til det året da jeg brukte de kreftene jeg har på å få til noe. Anything.  Jeg leter fremdeles etter et godt ord å oversette “spite” til, som passer med hvordan jeg gjør mitt beste på å motivere meg selv til å få til noe “out of spite”.  Det nærmeste jeg kommer er “å gjøre det på pur faen”.  Så langt har det fungert ca 6 av 10 ganger, hvilket er langt bedre enn tidligere.

Alt er bedre enn äckliga 2016, men jeg håper ærlig talt at all gørra som har bygd seg opp nå kan brukes til noe litt bedre og langt mer produktivt.

Read Full Post »

Prokrastinering

Jeg er sulten. Jeg er sulten fordi jeg ikke har spist noe idag. Jeg har ikke spist noe idag fordi jeg aldri har vært spesielt flink til å få i meg morgenmat, samme når “morgenen” er. Etter tre uker i Sverige, med fuglefrø som vanemat, og flere uker i Halden, med frokost som fast dags-start (ferdig dekket opp og servert), så har jeg blitt minst like dårlig på å fore meg selv som jeg var for flere år siden; Muligens noe værre, med tanke på at jeg kunne finne på å ha brød og snacks liggende rundt på den tiden – noe enklere mat å få i seg når en bare er underbevisst sulten. For øyeblikket har jeg svært lyst til å spise den kvart-store julekaka jeg fikk med meg hjem igår kveld, istedenfor å fikse meg et skikkelig måltid.

Jeg kjenner en trang til å vaske og rydde rommet mitt. Min lille hule; Et rote-reir. Jeg er ganske flink til å holde orden når jeg ikke er hjemme. På jobben vasker jeg benker og bord og verktøy så ofte jeg rekker, og jeg fikk flere gode tilbakemeldinger i år om hvor pent og ryddig det ser ut etter meg; Det var godt å høre. Hjemme bor jeg fremdeles i et reir. Det er muligens noe renere, mer fargerikt, og bedre organisert enn typiske bachelor-huler, men det er ikke veldig gjestmildt her. Bittelitt koselig, på det beste. Smått, trygt, og praktisk, slik jeg alltid har hatt det (siden jeg flyttet for meg selv). Men altså ganske rotete også. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg ender vel opp med å ikke begynne i det hele tatt – som vanlig.

Det er fremdeles et møll-problem her. Vanligvis er det fruktfluer som er problemet om sommeren – de er nesten helt umulig å utrydde. I år har jeg blitt invadert av ull-møll. Selv om jeg har pakket vekk mye av ulltøyet, så lever de likevel i beste velgående uti gangen; Jeg mistenker at de livnærer seg av gulvteppet.

Read Full Post »

Det er, som vanlig, ikke mangel på tankesurr i hodet.  Det er store mengder informasjon og det er mye jeg vil dele med verden, eller kanskje bare med meg selv.  Det er, som vanlig, mangel på koordinasjon og kontroll og oversikt over tankesurret.  Det aller meste forsvinner det sekundet jeg rekker å legge merke til det.  Jeg har mange ideer, drømmer, fantasier; Spiraler og trapeser.  Noen titalls tanker flyter forbi bevisstheten hvert sekund.  Jeg rekker såvidt å legge merke til en ide om f.eks. skrive en bloggpost om reiser jeg kunne tenke meg å ta, men innen jeg har fått tid til å føle at det var en god ide som jeg gjerne skulle jobbet videre med, så er den oppløst.  Jeg står igjen med en vag følelse av at jeg ville skrive om noe som hadde med reiser å gjøre, men jeg klarer ikke lenger å se for meg de ideene jeg hadde om layout, ord og historier, bilder, sånne ting som gjør noe konkret og… doable. Gjør-bart?  Alt har blitt tåkete og vanskelig å sortere igjennom, og før jeg vet ordet av det har en annen og nyere ide seilet forbi bevisstheten, for deretter å gjøre akkurat det samme tåke-trikset.  Dag etter dag føler jeg på at jeg taper noe av meg selv, fordi jeg ikke klarte å gripe tak i det mens det var konkret nok til å gjøre kommunikativt.

Read Full Post »

Jeg prøver bare å holde skrivingen gående.  Never mind at det tar ca. en uke mellom hver gang jeg får kladda ned en setning av gangen.  Det går fortere å skrive enn å strikke, men allikevel er det sistnevnte jeg foretrekker å bruke tid på.  Det er en smule mer monotont å strikke rundt og rundt, og selv om det gjør veldig vondt i høyre skulder noen ganger så er det også svært avslappende.

.

Dagens prosjekt er det samme gule evighetsskjerfet som jeg starta på uka før jul;  Det har liggi på vent siden da, til fordel for to andre skjerf som hadde jule-prioritet. Jeg ble eeendelig ferdig med det siste blå igår kveld. Det neste i rekka blir sannsynligvis mørkt grønt, muligens i dobbel tråd  (Mohair + Alpakka).

gul

Read Full Post »

Idag har jeg hovedsakelig vært hos farmor.

Det var den dagen – ikke mye annet hendte.  For min del er det helt greit; jeg lever langsomt; mye trenger ikke hende for min del.  Jeg hadde tatt med meg den bærbare PCen nedover.  Ikke med noen plan i hodet for hvorfor jeg tok den med, bare at det kanskje var en god idé å medbringe en litt større skjerm enn mobilen idag.  Why not, liksom.  Det viste seg å være ganskje kjekt, ettersom jeg etter middagen kom på at jeg hadde en del gamle bilder å vise farmor.

På FaceBook er det en gruppe dedikert til å dele bilder fra grenda min farmor slekter fra. De har blant annet lagt ut en hel masse fotografier i svart-hvitt av mine oldeforeldre og deres naboer og slekninger.  Mange bilder er uten dato eller navn, og noen er fulle av kommentarer fra venner og slekt som husker hvem som er hvem, når, og hvor.  Altså en ganske spennende side dersom man vil ha oversikt over gammel-slekta, hundre år gamle setere, eller generell historie fra bøgda en stammer ifra.

Jeg tok frem laptopen og åpnet med et bryllupsbilde fra ca. 1928.  Det tok nesten et kvarter før vi gikk videre på neste bilde, for min farmor ønsket å identifisere mange av de som var avbildet.  Selv var hun ikke med på bildet, det var tross alt tatt en liten stund før hennes tid.  Men mor og far hennes var der, og venner og senere bekjente.  Denne identifiseringsprosessen ble gjentatt med flere av de andre bildene vi gikk igjennom – hus skulle inspiseres, folk skulle navngis.

Dette høres kanskje ikke så interessant ut slik jeg skriver det.  Tilgi meg, klokka er over ett om natta, og jeg rabler dette ned fordi jeg lovet meg selv at jeg skulle skrive ned minst to avsnitt om dagens hendelser før jeg gikk til sengs.  Men tenk dere hvor artig det er for lille meg å få høre på disse gamle historiene om min egen slekt – ekte folk som levde for over hundre år siden, eller steder som for lenge siden ble spist opp av naturen eller har brent ned og falt sammen.  Jeg liker spesielt å høre om de påfunn min farmor og gammel-tante fant på sammen, som den gang da de var riktig unge og hadde fått brutt opp krangelen seg imellom av far sin, men lurte ham til å tro at de ikke lenger var uvenner – for deretter å gå opp i skogen for å “kjekle videre i fred fra dumme fedre som ikke hadde noe med å blande seg inn i deres uenigheter”.

.

familien den gang

Avbildet er mine oldeforeldre, samt diverse slekt og en gards-dreng.

Read Full Post »

Older Posts »