Jeg lovte meg selv å skrive noe.

Idag har jeg hovedsakelig vært hos farmor.

Det var den dagen – ikke mye annet hendte.  For min del er det helt greit; jeg lever langsomt; mye trenger ikke hende for min del.  Jeg hadde tatt med meg den bærbare PCen nedover.  Ikke med noen plan i hodet for hvorfor jeg tok den med, bare at det kanskje var en god idé å medbringe en litt større skjerm enn mobilen idag.  Why not, liksom.  Det viste seg å være ganskje kjekt, ettersom jeg etter middagen kom på at jeg hadde en del gamle bilder å vise farmor.

På FaceBook er det en gruppe dedikert til å dele bilder fra grenda min farmor slekter fra. De har blant annet lagt ut en hel masse fotografier i svart-hvitt av mine oldeforeldre og deres naboer og slekninger.  Mange bilder er uten dato eller navn, og noen er fulle av kommentarer fra venner og slekt som husker hvem som er hvem, når, og hvor.  Altså en ganske spennende side dersom man vil ha oversikt over gammel-slekta, hundre år gamle setere, eller generell historie fra bøgda en stammer ifra.

Jeg tok frem laptopen og åpnet med et bryllupsbilde fra ca. 1928.  Det tok nesten et kvarter før vi gikk videre på neste bilde, for min farmor ønsket å identifisere mange av de som var avbildet.  Selv var hun ikke med på bildet, det var tross alt tatt en liten stund før hennes tid.  Men mor og far hennes var der, og venner og senere bekjente.  Denne identifiseringsprosessen ble gjentatt med flere av de andre bildene vi gikk igjennom – hus skulle inspiseres, folk skulle navngis.

Dette høres kanskje ikke så interessant ut slik jeg skriver det.  Tilgi meg, klokka er over ett om natta, og jeg rabler dette ned fordi jeg lovet meg selv at jeg skulle skrive ned minst to avsnitt om dagens hendelser før jeg gikk til sengs.  Men tenk dere hvor artig det er for lille meg å få høre på disse gamle historiene om min egen slekt – ekte folk som levde for over hundre år siden, eller steder som for lenge siden ble spist opp av naturen eller har brent ned og falt sammen.  Jeg liker spesielt å høre om de påfunn min farmor og gammel-tante fant på sammen, som den gang da de var riktig unge og hadde fått brutt opp krangelen seg imellom av far sin, men lurte ham til å tro at de ikke lenger var uvenner – for deretter å gå opp i skogen for å “kjekle videre i fred fra dumme fedre som ikke hadde noe med å blande seg inn i deres uenigheter”.

.

Avbildet er mine oldeforeldre, samt diverse slekt og en gards-dreng.

Read Full Post »

Majestic osprey is majestic.

“A new sound answered my scream. Shrill and far away, it seemed familiar and completely foreign. I listened, ears straining over the roar and crackle of the fire and the distant groan of metal. It repeated, closer. A bird. Not just a bird. It was no robin or sparrow crying out for me. It was a bird of prey.  (…)  The bird cried out, its lovely song nearly in my ear.”

SO MAJESTIC!

Read Full Post »

Today in tweets:

If anyone outside (like my neighbors across the street) could describe to you what I`ve been doing today, it’d go something like this:

“She’s been going to and from the kitchen a lot.  The windows started slowly fogging up, and then she suddenly threw the window open and frantically gasped for fresh air, cursing up a bloody storm.  The cat jumped in as usual.  They then both exited the back door, her holding a huge cauldron-like kettle of boiled something-or-other, trying to hold her breath every time the steam blew in her direction.  She tossed the hot water into a  broken bucket on the ground before she left the cat outside and repeated the whole water-process twice more.  The cat’s been trying to get back in ever since.”

“Oh, and she’s been taking huge swallows from a giant bottle of what looks like cider, all the while.  The bottle is empty now.  She looks exhausted.”

Read Full Post »